In english
Vi fikk en liten forsmak av vår denne helgen og da var det bare å hive seg rundt for å kunne ta bilder i skikkelig lys. Jeg kan derfor omsider vise fram resten av de maskin frihåndsbroderiene pungene mine. Planen er å legge de ut i Eplabutikken i løpet av uken.
Det blir utrolig mye skifting av tråd når man holder på med dette, og det er en tanke mer tidkrevende enn å ta en ny blyant fra fargeskrinet. Det blir derfor til at jeg syr to av hvert motiv med en gang sånn at jeg får en liten følelse av effektivitet.
Tvillingbroen til bulldoggen var fatisk den første som ble solgt på messa for et par uker siden. En mann kom bort og spurte: "skal det forestille en bulldogg?" Som den kvinnen jeg er begynte jeg automatisk å lese mellom linjene og overanalysere tonefall (den er jo ikke så ute av proposjoner at det er en grunn til å kritisere... prøv å gjøre det selv du mannen...) før jeg svarte et forsiktig ja... Mannen: Ok, da må jeg ha den. Og dett var dett... Han var rett og slett bare en mann av få orduten skjulte meninger i de ordene som ikke ble sagt.
Episoden fikk meg i ettertid til å tenke litt og jeg har bestemt meg for at målet for dette året er å bli så trygg på meg selv og det jeg gjør, at jeg ikke trenger å bekymre meg for om det er usynlig kritikk i de ordene som ikke blir sagt høyt av folk jeg ikke kjenner. For de som sammenligner mitt eller andres håndtverk med masseproduserte varer fra østen er ikke målgruppen for håndlagede produkter uansett.
Vi fikk en liten forsmak av vår denne helgen og da var det bare å hive seg rundt for å kunne ta bilder i skikkelig lys. Jeg kan derfor omsider vise fram resten av de maskin frihåndsbroderiene pungene mine. Planen er å legge de ut i Eplabutikken i løpet av uken.
Det blir utrolig mye skifting av tråd når man holder på med dette, og det er en tanke mer tidkrevende enn å ta en ny blyant fra fargeskrinet. Det blir derfor til at jeg syr to av hvert motiv med en gang sånn at jeg får en liten følelse av effektivitet.
Tvillingbroen til bulldoggen var fatisk den første som ble solgt på messa for et par uker siden. En mann kom bort og spurte: "skal det forestille en bulldogg?" Som den kvinnen jeg er begynte jeg automatisk å lese mellom linjene og overanalysere tonefall (den er jo ikke så ute av proposjoner at det er en grunn til å kritisere... prøv å gjøre det selv du mannen...) før jeg svarte et forsiktig ja... Mannen: Ok, da må jeg ha den. Og dett var dett... Han var rett og slett bare en mann av få orduten skjulte meninger i de ordene som ikke ble sagt.
Episoden fikk meg i ettertid til å tenke litt og jeg har bestemt meg for at målet for dette året er å bli så trygg på meg selv og det jeg gjør, at jeg ikke trenger å bekymre meg for om det er usynlig kritikk i de ordene som ikke blir sagt høyt av folk jeg ikke kjenner. For de som sammenligner mitt eller andres håndtverk med masseproduserte varer fra østen er ikke målgruppen for håndlagede produkter uansett.
