Heklet plastpos pose

Omsider ser jeg lys I tunnelen når det gjelder oppussing prosjektet mitt.  Gudene vet at det har tatt lengre tid enn jeg så for meg når jeg startet. Men det har ikke vært lett å balansere en 50 timers arbeidsuke med å ta vare på datteren min samtidig og samtidig holde jevn framdrift i prosjektet.  Men omsider er det bare finpussen som gjenstår :)

 For å tenke på litt annen i ny og ne så har jeg heklet litt. Siden jeg fortsatt føler meg nokså fersk så tørr jeg ikke begi meg ut på alt for store prosjekt. Men jeg kom over denne flotte bloggen med oppskrifter til og med jeg klarte å følge.

Mitt første prosjekt var en plastpose pose. Jeg brukte t-skjorte garn fra Panduro og fulgte oppskriften slavisk helt til slutten. Da fant jeg ut at jeg ønsket åpningen litt mindre, så jeg heklet et par runder til mens jeg reduserte.

Den ser nokså klumpete ut nå, men jeg regner med at det går seg til etter hvert som den blir brukt.

Dersom noen av en eller annen grunn lurer på hvorfor kattematen stå høyt oppe på ei hylle så er forklaringen enkel.

For noen år siden så hadde jeg også en hund, en meget veloppdragen sådan. Hun lot all mat ligge helt til hun fikk det servert i matskålen sin.  Til og med ikke når hun var alene hjemme benyttet hun sjansen til å forsyne seg av gjenglemt mat på kjøkkenbenken.  Så ved å sette katteskålen høyt opp fikk begge de to 4-bente ha maten sin for seg selv :)

 

Dette bildet er noen år gammelt (datteren min er 13år i dag). Hunden, Bambi, venter på  ordene som var roten til alt godt: "værsågod" Akkurat denne biten skapte litt frustrasjon fram til min datter lærte å snakke skikkelig :)