

In english



Det har etter hvert samlet seg en opp del rester og avkapp som jeg ikke hadde hjerte til å bare kaste. I et håndarbeids bla fra tidligere i høst fant jeg oppskrift på en stilig caps som hadde vært midt i blinken for datteren min. Jeg sydde sammen alle smådelene og gikk over alle skøytene med dekorsøm til jeg hadde nok til de 6 bitene som skulle sys sammen. Etter det sa det stopp og ingenting av det som sto i mønsterforklaringen var forståelig for meg lenger. Jeg valgte derfor å improvisere litt, noe som resulterte i at jeg måtte rekke opp prosjektet opptil flere ganger. I alt har jeg sikkert sydd hatten 3 ganger før den omsider ble ferdig. Men tilslutt var jeg meget fornøyd med resultatet. I hvert fall helt til min kjære datter skulle prøve og det viste seg at den var alt for liten… og jeg trodde jeg hadde tatt i siden jeg hadde valgt 12-14 år… Vi er tydeligvis en tanke tjukke i hue her i huset (noe som kanskje kan forklare hvorfor det var komplett umulig for meg å tyde mønsterbeskrivelsen…:)
Huset mitt er lite, med mange kriker og kroker. En del av sjarmen med gamle hus selvfølgelig, men fryktelig upraktisk når det gjelder oppbevaring. Det finnes ikke en eneste ting med standard mål i hele huset. Gangen/entreen har derfor alltid vært et sant virvar av jakker og sko, luer og skjerf. (At min kjære datter har arvet skodilla mi gjør absolutt ikke ting bedre… tør ikke tenke på hvordan det kommer til å bli om noen år…) Jakkeproblemet løste jeg ved å henge noen kroker et dobbelt håndkle rack og de fleste skoene blir skjult i en haug skoskap fra IKEA. Men luer, skjerf og votter var fortsatt et problem, så da jeg kom over denne krakken med lokk på Fretex var gleden stor. Den var ikke så veldig spennende i utgangspunktet, men med litt orientalsk stoff fra E-bay og litt lilla bengalakk ble den riktig så frisk. Den passer ikke så godt i gangen foreløpig, men planen er å pusse opp (jada… :) og da satser jeg på at den virkelig vil komme til sin rett